Hvorfor rømmer barnevernsbarna? (ritahansenw)

Hvorfor rømmer barnevernsbarna?

Det er tusenvis dokumenterte rømninger fra fosterhjem og institusjoner iløpet av et år uten at resten av befolkningen tenker noe over at dette i det hele tatt skjer. 


Jeg vil snakke i hovedsak om barnevernsinstitusjoner i dette innlegget for å fortelle dere litt om mine erfaringer, og andresDet blir skrevet om dødsfall, rusmisbruk og seksuelle overgrep mens ungdommer fra ulike barnevernsinstitusjoner har rømt. Politiet kritiserer barnevernet, mens barneverns-advokater i samarbeid med barnevernsledere forsvarer barnevernet med å fortelle at de jobber raskt med å finne tilbake ungdommene. Tok meg tid til å søke opp tilfeller av dette i media, og der fant jeg dette.



Her kan dere se noen eksempler på at JO, dette skjer. Og JO, det skjer ofte... Nesten hver dag.
Men hvorfor står det ikke noe om hvorfor? Finnes det mennesker på flukt i Norge? Vårt lille gode og trygge Norge?
Ja, ja det gjør det. Det er barn og unge på flukt, fra barnevernet? Fra problemer? Fra utrygghet?

Hvordan gir dette mening, "hvorfor vil disse barna rømme og utsette seg selv for flere dager og netter/ måneder uten mat, penger, trygghet og tilogmed kan risikere og sove ute!" Disse barna må være gale tenker du kanskje, "disse barna må passes bedre på",  "de trenger strengere regler" sier de.





Jeg, Rita Hansen(avisjenten, hun som lagde den bloggen og snakket på God morgen Norge angående bloggen sin) har vært på rømmen, samme med over 759 andre barnevernsbarn. Det står skrevet i media om farlige, ustabile, gale og umodne ungdommer som ingen klarer å holde styr på. I et innlegg av aftenposten har de fortalt om en rømning der politiet stiller spørsmålet : Hvorfor klarer ingen å holde styr på disse ungdommene? 

Jeg har gått flere dager uten mat, og jeg har sovet ute. Men jeg har også hatt det fint. Jeg har fått nye klær og spist biff på restaurant med en hyggelig familie i nettverket mitt. Jeg har også vært på kino med venner, overnattet hos venner, grillet marshmallowes i peisen,  vært i familieselskaper og bursdager.

Noen ganger må man sove ute og gå uten mat for å lære og sette pris på ting. Og andre ganger trenger man å rømme for å huske hvordan det er å ha det fint. Begge deler er lett å glemme, alt for lett.



Barnevern og politi vil alltid følge "detverstesomkanskje-regelen" og det er forståelig ettersom de har hørt om voldtekter, dødsfall, rusmidler og vold når ungdommer er på flukt. Men ettersom ungdommene på flukt er villig til å utsette seg selv for alt dette, da må det være en sterk grunn og en trang til å gjøre noe som likevel får disse kidsa til å gjøre dette. 

Jeg har vært på "rømmen"...(kall det hva du vil), og jeg har aldri fått spørsmålet om HVORFOR jeg rømmer. Noe som må være det viktigste å spørre om i en slik situasjon. Jeg personlig har aldri dratt fra institusjonen jeg bor på med mål om å aldri komme tilbake eller være borte mange måneder for å si det slik. Jeg har pleid å være borte 2-6 dager, for å så komme tilbake av meg selv. 

Du som leser sitter kanskje med to tanker i hodet. Enten tenker du "Men Rita, nå har jeg lest helt hit og jeg har enda ikke funnet svaret på spørsmålet på overskriften din" eller så tenker du at du kan tenke deg til svaret selv.

Uansett vil jeg fortelle hvorfor jeg eller folk jeg personlig har snakket med rømmer fra barnevernet. Barnevernet som skal verne barna og gi dem omsorg. Men først vil jeg komme med en liten sammenlikning av ungdommer som bor hjemme, og ungdommer i barnevernet. Mitt syn på min situasjon iforhold til andre ungdommer sin situasjon.

De er ungdommer. vi er lovbrytere.
De er normale, vi er outcast.
De er familie, og vi er glemt.

Barnevernsbarn vs hjemmeboende har for store forskjeller. De smaker alkohol og får husarrest. Vi har "rus og alkoholproblemer". De blir tilgitt, og vi har aldri fått en sjanse. 

De går hjem å får normalitet, omsorg og trygghet. Vi stikker av, flykter for å få dette.

Jeg har fortalt ledere ved TUA, tiltak for ungdom Agder - at jeg ønsker omsorg. Som svar fikk jeg at hus, strøm, vann og mat er omsorg. Jeg ristet på hodet og gikk og la meg. Jeg kunne vært helt uten tak over hodet i bytte mot litt omsorg til tider.
Være med i familiemiddager igjen, bli invitert i bryllup og bursdager igjen. Men istedenfor sitter jeg på en institusjon jeg ikke kommer ut av med mindre jeg går til sak mot barnevernet, der det er forskjellige ansatte hver fjerde dag slik at man aldri har det stabilt rundt seg. Man vet aldri om man kommer til å se dette mennesket igjen, og man kan ikke kontakte de på noen måte fordi det strider mot loven...og hvem vil vel ta med seg jobben de lever av hjem? I dette menneskestyrte systemet er vi bare et nummer på et papir, sak 34 987. En jobb, en sak. Men jeg vil fortelle disse menneskene som styrer alt, politikere, barnevernsledere, saksbehandlere og barneverns ansatte - at vi er så mye mer enn det- vi er mennesker, vi er ungdommer, vi har en sjel og en personlighet som skal tilpasses. Og institusjoner er slettes ikke laget for alle. Men hva gjør vi med disse? 

Om vi bruker meg som eksempel så er jeg glad i hår og sminke og sånn. Jeg er glad i dyr, spesielt hest etter en utrolig fin oppvekst med det. Jeg er musikkinteressert og liker å synge. Jeg er sta, men glad. Jeg er voksen og reflektert(til å være ung). Jeg er sosial, har mange venner. Jeg er glad i mennesker og har en kjæreste. Alt dette skal man kunne ta med i min beskrivelse etter behov. Jeg har behov for å være sosial, jeg har behov for å ha en fritidsaktivitet, jeg har behov for å ha en interesse,, jeg har behov for å stå på mitt, jeg har behov for å være glad, jeg har behov for at noen skal høre på tingene jeg har å si ettersom jeg er moden, jeg har behov for å ha mennesker å være glad i, og at mennesker skal være glad i meg. Jeg har behov for å tilbringe tid med kjæresten min. Jeg har behov for å være normal, og være en del av noe. Jeg har behov for mat. Jeg har behov for at voksenpersonene rundt meg skal gå over ens med vennene mine, kjæresten min og broren min. 










Dette hadde jo vært fint det, men i praksis har jeg erfart at det er vanskelig for barnevernet og tilpasse en hver ungdom sine behov. Jeg spør jo om mye.. Jeg kan ikke ha hesten min i hagen når jeg bor i et boligfelt i Bærum, og jeg kan ikke vekke naboen med syngingen min midt på natten, barnevernet vil jo hindre meg i å være med kjæresten min, jeg kan ikke være glad hele tiden, jeg kan ikke forvente å bli hørt i alt jeg sier og det ER vanskelig å være normal når man må forholde seg til hvordan en institusjon skal være. Istedenfor kommer politiet hjem til bestevenninnen din når du er der i familie-bursdag der venninnen min og moren hennes feiret bursdag sammen. Istedenfor truer de foreldrene til kjæresten din med politiet. Istedenfor truer de kjæresten din med anmeldelse fordi han er 4 år eldre enn deg, selvom det ikke er noe galt i det. Istedenfor kommer institusjonsansatte inn til familien til venninnen din og forteller moren hennes at det er forbudt å sove hos andre. Istedenfor nekter de deg å dra ut av huset, og truer med å ringe politiet om du går. Isstedenfor nekter de deg å dra på besøk til kusinen din fordi hun bor for langt unna. Og de nekter å kjøre deg til stedet du vokste opp på fordi de ikke gidder 
å kjøre så langt.

Det ER vanskelig å få gjort noe med situasjonen man er i, og det er ikke alltid barnevern og ungdommer er enig i hva som er det beste for barnet. Så nei, jeg har ikke "fått" en familie enda, fordi barnevernet ikke mener det er det beste for meg.


Kjære barnevernsledere, politi, barneverns ansatte, saksbehandlere og barnevernsvakter i alle kommuner. Ungdommer i barnevernet rømmer fordi de ønsker normalitet, trygghet og omsorg som de ikke får der de er blitt plassert. 




  8 kommentarer i "Hvorfor rømmer barnevernsbarna?"

Postet av:
Kjempebra skrevet, kjenner meg veldig godt igjen. I personbeskrivelsen min sto det at jeg er noe av det vanskeligste de hadde vært borti, at jeg var en fare for meg selv og andre, at jeg hadde rusproblemer, at jeg jakta på trøbbel, at jeg var psykisk syk osv.. Jeg prøvde så godt jeg kunne å samarbeide med dem, og var over hodet ikke så ille som de ville ha det til. Synes det er flott at du ytrer meningene dine på denne måten og jeg håper at barnevern og politi en eller annen gang kan endre måten de ser på ungdommen på :)
05.08.2015, 15:49
Postet av: yaskrajamoe
Fin blogg du har, med viktig budskap! Stå på videre og vær positiv☺ har du klart livet så langt, vil resten bli en lek for deg.
07.08.2015, 17:13
URL: http://yaskrajamoe.blogg.no
Postet av: Anita
Jeg tar av meg hatten for deg! Du reiser noen veldig viktige spørsmål i barnevernsdebatten, spørsmål våre politikere må ta stilling til. Noe så enkelt som hvorfor? Hvorfor rømmer barnevernsbarn, hvorfor er de vanskelige? Ingen barn er vel vanskelige, men mange har det vanskelig. Du er erfaren på området barnevern til tross for din unge alder, du er sterk som tar til motmæle og krever å bli hørt. Ikke gi deg! Du er en viktig stemme og kan endre måten barnevern/politi/myndigheter tenker med din innsikt. Krev dine rettigheter! Barnevernet har tatt over omsorgen for deg, det skulle bare mangle at de kan gi deg trygghet. Ikke bare i år og neste år, men for framtida.

Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det kan jeg ikke vite. Men jeg føler med deg og skjønner at det må være utrolig vanskelig og frustrerende. Kanskje det føles litt som å være flyktning? Bli nektet et vanlig liv i oppveksten, må sitte og se på andre som har et og aldri vite om du noen gang kommer til å få det?. Hvilke forutsetninger gir de deg for å klare ha et normalt liv den dagen du blir myndig når du ikke får prøve hvordan det er?? Hjerterått!!

Men vit at du er unik Rita! Du har styrken i deg og din stemme vil bidra til at barnevernet i framtida vil verne barna og SE dem som mennesker <3 Unike, ulike og med behov de vil få dekt <3 Mange heier på deg! Du er ikke alene <3 Stor klem

Har du kontaktet Forandringsfabrikken med dine erfaringer? http://www.forandringsfabrikken.no/
10.08.2015, 19:33
Postet av: helene
DU ER SÅÅ PEN
13.08.2015, 12:28
Postet av: anonym
Dette er et kjempeviktig tema ingen tar opp, hverken media eller noe annet har fanget opp noen som deg før! Kjempeinspirerende! STÅ PÅ!
13.08.2015, 12:29
Postet av: Rebecka
Hej!

Söker du fortfarande familj? Maila mig isåfall så kan jag berätta om vår familj, vi har plats för en till familjemedlem! :) I Stockholm dock

Hi!

Are you still looking for a family? If so, email me so I can tell you about our family, we have room for another member ;) We live in Stockholm though.
28.08.2015, 11:29
Postet av:
Sterkt !
01.11.2015, 09:44
Postet av:
Heia :)

Det er alt for mange som blir satt i en "bås" når de er innunder det offentliges system/"omsorg". Institusjoner er noen av værstingene. Mennesker blir behandlet som arbeidsoppgaver. Og vi vet jo feks hva en mandagsbil er..... De færreste kjenner sine rettigheter og langt mindre hvem og hvor de skal klage til.

En klok mann sa til meg (han har jobbet i bv over 30 år): " Min erfaring er at mennesker som blir møtt med tillit oftere kommer fortere ut av systemet".

Virker som d motsatte som mange opplever...
03.11.2015, 22:15

Skriv en kommentar


Her kan du skrive om deg selv og bloggen din.

+Legg meg til som venn

Kategorier

Blogg Veien til normalitet

Arkiv

November 2015 September 2015 Juli 2015 Juni 2015

Søk i bloggen


Design av

missindecisive
hits