Tenker du nå? (ritahansenw)

Tenker du nå?

Dette er en tekst for deg som ønsker å tenke.

Jeg sitter nå, i 2015 den 20 september kl 01:13 og tenker...

Jeg tenker på alt. Tror de fleste pleier å ha noen dager i livet sitt der barndommen går i reprise i det slitne hodet, der du setter spørsmålstegn foran hvordan fremtiden vil se ut, der den minste ting blir kvernet og skvist på i hodet. Der alle tidligere hendelser og valg blir gjort om til spørsmål der du spør deg selv ; hva ville blitt annerledes om jeg bare hadde gjort det eller det istedenfor...

Hvorfor gjorde jeg det?

Hva fikk meg til å gjøre slik jeg gjorde?

Du tenker ofte dette fordi det er noen ting du kunne dødd for å gjort annerledes. Du angrer så fælt...

Alt blir dårlig av denne tankegangen, og det er du klar over. Men du klarer fortsatt ikke endre dette... Du klarer ikke, du vil ikke og du forstår kanskje ikke helt hvordan du skulle fått det til heller..

På toppen av det hele så forstår ingen. Klart de gjør, men i ditt hode så forstår ingen. Du sier til deg selv at ting ikke ordner seg for deg, selvom du egentlig sitter med et kjempestort håp om at det skal gjøre det.

Du og tankene dine sier imot hverandre, og prøver å nekte for at du og tankene er DU. De prøver å være to forskjellige ting som stadig skal jobbe mot hverandre, isstedenfor med hverandre slik som de egentlig skal.

Du kan sitte i tankene i flere år, det er som en sykdom- og kanskje det egentlig er det?

Jeg tenker på den gangen i barnehagen når jeg ble dyttet til av en gutt fordi han tok husken min og nektet meg å gi den tilbake og jeg ga meg ikke på flekken! Jeg ble kjempelei meg og sluttet ikke å prøve uansett hvor lei meg jeg var. Og det var ingen som hjalp til da. Kanskje det var fordi jeg ikke spurte?

Det får meg til å tenke på hvor sta jeg var... Og hvor sta jeg er enda. At jeg alltid har kjempet alene, selvom jeg har blitt så sliten og nedenfor av å gjøre det...nekter hjelp av noen i hver lille ting. Fordi om jeg klarer det så skal ingen stjele den gleden, og si at se gjorde mere enn jeg gjorde.

Jeg tenker på hvorfor jeg er så opptatt av at ingen skal stjele gleden fra meg... Det er kanskje fordi jeg har følt meg liten før... Alle har det, noen mere enn andre. Kanskje det er fordi ingen likte meg når jeg var yngre...jeg var muligens for intens... Men igjen fordi jeg var så sta, jeg ville lykkes...men ingen visste det på den tiden- ikke engang jeg.

Vidre går hodet mitt i ring vidre og vidre derifra. Men hvorfor følte du deg liten? Hvorfor, hvorfor, hvorfor...

Jeg tenker på om jeg egentlig syntes Norge som egentlig ikke klarer å ta vare på sine egne er bra nok for flyktningene man ser på nyhetene, noen av de flyktingene som kommer til Norge. Eller er det jeg som ikke er bra nok for Norge? Ikke vet jeg

Jeg lurer også på hvorfor jeg ikke kan motta mms, det er sykt irriterende...

Jeg tenker på hvor Mange som sitter i et dårlig hjem, hvor mange som blir tatt med av barnevernet, og jeg tenker mest på de som får det dårligere etterpå...

Akkurat nå tenker jeg på at det er litt fantastisk at hodet ikke bare slår seg av eller slutter å funkere når det er for mye som skjer på en gang, slik som en datamaskin gjør.

Det er vel kanskje fordi hodet ikke er laget slik at det bare skal slutte? Eller...nå skrev jeg det akkurat som om at jeg ikke visste dette fra før av. Hjerne ER laget slik... Og det forvirrer meg. Det ser ut som om at alt forvirrer meg for tiden. Fordi i mitt hode er det så mange svar på alt, og jeg må selv finne ut hvem som er lurest...

Blar frem og tilbake i bildene på telefonen min, bare for å se hva jeg tenker om hvert bilde og hvert øyeblikk. Og da fungerer hjernen min annerledes... Da får du en reaksjon bare, fordi du kan se tingene på en måte.. Jeg smiler, eller ler...eller ingen reaksjon. Hvorfor gjør jeg det?

Hvis man lærer seg å forstå hvordan hjernen sin fungerer, vil den da hjelpe deg mere?

Nei. Overhodet ikke(ha-ha, overhodet) morsomt, vet ikke om noen forstod den egentlig men.

Av en eller annen grunn prøver jeg å nå noen... Jeg er ikke helt klar over hvorfor selv, kanskje er det fordi jeg føler jeg har noe å si..

Kanskje ikke til alle. Men til tenkende-merkelige mennesker som meg? Må være noen flere slike ..

Jeg vet ikke helt hva meningen med dette inlegget er...men om du fortsatt leser tenker jeg du vil høre noen oppdateringer i mitt liv. Og om du ikke vet hvem jeg er, så er jeg hun på snart 17 år som bor på en instutisjon, som søkte etter et annet sted å bo- og plutselig var på tv med over en million mennesker som så det... Ja...joa.. Oppdateringen om hun er egentlig ganske kjedelig. - hun bor på samme stedet, hun er med de samme folkene, hun bruker tid på det samme, hun droppet ut av skolen for andre gang og er jobbsøkende. Faktisk er jeg fornøyd med det sånn, bortsett fra bosituasjonen da-såklart.

Har kommet litt lengre iallefall.

Nå som du har lest dette inlegget.. Tror jeg du forsto at det ikke har så mye mening..eller har det det?


  1 kommentarer i "Tenker du nå?"

Postet av: Christine
Så trist å høre at ikke bo situasjonen din har bedret seg etter så mye respons på innlegget om søker familie. Jeg håper inderlig du finner en varm familie som har det du søker <3
02.10.2015, 12:04

Skriv en kommentar


Her kan du skrive om deg selv og bloggen din.

+Legg meg til som venn

Kategorier

Blogg Veien til normalitet

Arkiv

September 2015 Juli 2015 Juni 2015

Søk i bloggen


Design av

missindecisive
hits